Tintin og meg (2002)

Et svært uvanlig kunstnerportrett

I 1971 fikk en ung fransk, ukjent journalist helt tilfeldig en intervjuavtale med Hergé, tegneren og forfatteren av Tintin-tegneseriene. Intervjuet viste seg i ettertid å være helt unikt. Hergé gav sjelden eller aldri intervjuer. Han var en ensom mann med et komplisert sinn. I denne intervjuet, som gikk over flere timer, gjennom tre dager – forteller han hele sin livshistorie. Det er en underlig fortelling. Blant annet avslører Hergé at alt som Tintin tenker på og gjennomgår, har paralleller til hans eget liv og det 20.århundret. Tintin reiser mye. Hergé reiste aldri, men likevel er alle tegningene fra de ulike stedene i verden helt autentiske. Hergé brukte mye tid på research, han var en stor pedant på alle måter. Denne hangen til kontroll gjorde ham svært ulykkelig.

Filmen er et enestående praktverk av en film. Her tøyes og strekkes selve begrepet ‘dokumentar’. Fram kommer en mosaikk av hemmeligheter, usensurert stoff, løgner, fantasier, iscenesettelser og betroelser – i et glidende og merkverdig mønster. Filmen er en selvbiografisk reise gjennom Hergés liv og geniale verk – fortalt med hans egen stemme.

Filmen fikk EURODOK-prisen på europeiske dokumentarfilmfestival på norsk filminstitutt i 2004. I sin begrunnelse uttalte juryen at Tintin og meg «utnytter de tekniske mulighetene som foreligger i dag, uten at filmen mister den personlige og historiske historien av syne. Filmens lekende bruk av ulike tekniske og fortellermessige teknikker passer til filmens tema, og det er imponerende hvordan filmen blir det den portretterer – en tegneserietegner og hans tegneserier.»