Unge hyklere (1958)

Unge hyklere er Carnés eneste store suksess etter bruddet med manuskriptforfatteren Prevert og i denne filmen fjerner han seg mye fra den poetiske realismen som bl.a. kjennetegnet hans berømte Tåkekaien fra 1938. Filmen handler om ungdommer i Paris på 50-tallet. Bob – en sønn av det franske borgerskap og friheten – møter Alain i en musikkhandel hvor denne er i ferd med å stjele plater. Alain fører Bob sammen med Clo som inviterer på fest i hennes foreldres rikmannshjem. Her møter Bob en annen kvinne, Mic, som kommer fra studentmiljøet. Bob og Mic elsker hverandre, men fordi kjærligheten og trofastheten er tabu i gjengen, hykler de for hverandre. De lyver og bedrar både seg selv og andre.

Unge hyklere tegner et pessimistisk bilde av livstrett og overfladisk overklasseungdom i Frankrike på 50-tallet og Carné sa selv om sine intensjoner: «Om jeg bare kunne få opp øynene på en far eller mor av tusen med denne filmen, vil mitt arbeid ikke være forgjeves». I en liten birolle som livstrett ungdom finner vi forøvrig Jean-Paul Belmondo i en av sine første filmer.

NFK