Vårt daglige brød (2005)

Vårt daglige brød er en fascinerende dokumentarfilm uten fortellerstemme og uten dialog, men med tomater, epler, salathoder, kyllinger, høner, griser, fisk og kyr i hovedrollene.

Stil- og formmessig er den tilnærmet perfekt. Bildene er i sin enkelhet utrolig sterke. Rytmen så bedagelig at filmen sluntrer behagelig videre. Men det er langt fra behagelig. Slakterienes maskinmessighet og samlebåndsprinsipp karikeres like godt som i Chaplins Modern Times. Dette er en film som tar opp problemstillinger rundt et etisk landbruk, og mang en seer vil nok vurdere å bli vegetarianer etter å ha sett filmen, i hvert fall om man er på vippen. Men så kommer grønnsakscenene, da. Tomatene har det ikke bedre, der de nesten blir kjemiske under all sprøytingen.

Filmen er en oase av stille selvrefleksjon i en tid hvor mange dokumentarfilmer preges av en svært personlig, høylydt og hardtslående stil. Geyrhalter som både har foto og regi, viser oss hvor og hvordan maten vi spiser produseres og prosesseres – uten å ytre et ord. Hvert subjekt får sin nøye komponerte ramme, vi betrakter intenst og taust – uten annen lyd enn den lyden regissøren har fått inn under opptaket. Det er en suggererende reise inn i vår moderne matvareproduksjon, og den etterlater deg svært betenkt. Dette er filmen som i fjor fikk juryens spesialpris under IDFA 2005. Definitivt noe å tygge på.

Omtale fra: Kosmorama/Bergen filmklubb

les mer + se trailer her: http://www.ourdailybread.at