En del politikere trodde nok at de slo et slag for ytringsfriheten da Stortinget den 30. september 2004 vedtok et nytt tillegg til § 100 i Grunnloven. I virkeligheten grunnlovsfestet de filmsensuren. Og det i den såkalte ytringsfrihetsparagrafen!
”Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, med mindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder” heter det i den nye lovteksten. Den gode nyheten i dette er den første setningen som slår fast at forhåndssensur er forbudt. Det betyr et farvel til den institusjonaliserte forhåndssensuren av film for personer over 18 år, noe filmklubber og mange andre har kjempet for i en årrekke. Det er likevel sterke begrensninger i hva en kan vise. Straffeloven inneholder bestemmelser som forbyr både voldelige og erotiske skildringer. Det er bare forhåndssensureringen som er borte. Man kan bli tiltalt og straffet i ettertid for å vise materiale som blir funnet ulovlig.

Den dårlige nyheten er at sensur av film for barn og unge nå hjemles i selveste Grunnloven. Dette er en juridisk stadfesting av, mildt sagt, omstridte teorier om filmens skadelige virkninger. Her er det noen politikere som har sovet i timene. Skadelig påvirkning fra levende bilder er i høyden et helt marginalt samfunnsproblem som må løses på individplan. Grunnlovsvedtaket vil ikke ha annen effekt enn å opprettholde en falsk tro på sensuren som virkemiddel i den gode saks tjeneste.
ji