Hvordan kan stedet hvor vi ser en film være med å farge vår opplevelse av den? Under årets Kosmorama får publikum mulighet til å se den kritikerroste The Zone of Interest med en helt egen innramming.

– Det er en annerledes andre verdenskrigsfilm. The Zone of Interest (Jonathan Glazer, 2024) forteller om livet i kommandantboligen i Auschwitz-Birkenau, og skildrer folkemordet fra et uvanlig perspektiv, sier Ingeborg Hjorth, faglig leder ved Falstadsenteret i Trøndelag.

– De som er i boligen i filmen forsøker å leve et normalt familieliv, samtidig som folkemordet skjer på andre siden av gjerdet. Når vi viser filmen under Kosmorama, kan folk se den her hos oss – inne i kommandantboligen til Falstad fangeleir.

Falstadsenteret har også tidligere samarbeidet med Kosmorama filmfestival, men da har de ansatte bidratt på visninger i Trondheim. Det er første gangen festivalen og senteret inviterer til visning på Falstadsenteret, som ligger på Ekne, i Levanger kommune.

– Kommandantboligen ble oppført under krigen, av fanger i SS-leiren Falstad, forteller Hjorth.

– Etter krigen var dette et bolighus frem til 2011, men så ble det renovert og gjort til en del av Falstadsenteret, et av landets åtte freds- og menneskerettighetssentere. Nå er det en læringsarena for elever og for et allment publikum.  

Da de renoverte huset, beholdt de romstrukturen, som vil si at det blir et intimt sted å se film. Når de viser The Zone of Interest 22. mars, vil de plassere to skjermer inne i det som var stuene til kommandanten og hans nærmeste underordnede.

– Det blir plass til 25 stykker på hver av de to visningene. Vi tror kombinasjonen av film og rom blir uhyre sterk.

Med rom for å reflektere

– Jeg kjente det selv da jeg så filmen på kino, at jeg hadde et sterkt behov for å snakke med noen etterpå, sier Hjorth.

– Så vi er opptatt av å lage en ramme rundt disse visningene. Vi setter opp buss fra Trondheim til Falstadsenteret, serverer blomkålsuppe, og har ettersnakk med fagfolk. For å ta denne turen til oss, se en mektig film på nær to timer, og ha kraft til å snakke om den etterpå, da må man ha mat, og bli tatt godt vare på.

Etter den ene visningen vil litteraturviter Ingvild Hagen Kjørholt lede ettersnakk om filmen. Hun har vært prosjektleder på et europeisk prosjekt om kommandantboliger. Etter den andre visningen vil filmprofessor Anne Gjelsvik holde ettersnakk. Hun deltar for tiden i forskningsprosjektet «Uferdig fortid», der hun skriver om norske andre verdenskrigsfilmer. Gjelsvik har også en artikkel i det helt nye temanummeret av Z filmtidsskrift som handler om Holocaustfilm. I denne utgaven skriver hun om visualisering av holocaust, om hva andre verdenskrigsfilmer viser, og hva de ikke viser.

Film som formidling

Falstadsenteret har også tidligere vist film. Nylig viste de Quislings siste dager (Erik Poppe, 2024) ute i gårdsrommet, i samarbeid med Bygdekinoen. De har også hatt visninger i hovedbygningen av dokumentarer som Nelly og Nadine (Magnus Gertten, 2022), og Gerinomos tapte stamme (Håvard Bustnes, 2024).

– For oss er det viktig å tenke over hvordan en film fungerer i vår kontekst, sier Hjorth.

– Filmene vi viser hos oss må ha en innramming, og filmene må brukes på en måte som er i tråd med mandatet vårt, som handler om å bygge et demokratisk samfunn. Vi skal også legge til rette for et uenighetsfellesskap. Det er egentlig ikke grenser for hva vi kan vise, så lenge vi finner en god nok ramme rundt filmen. Vi er ikke noe nøytralt visningssted.

Senteret bruker ulike former for kunst i den daglige undervisningen og formidlingen, som teater, film, billedkunst og musikk.

– Kunst åpner opp samtalen på en annen måte enn ren faktaformidling. Vi ser at det er særlig viktig når det kommer til vanskelig tematikk som andre verdenskrig. Vi snakker med utgangspunkt i historien – om noe som har skjedd nokså langt tilbake i tid. Men samtidig er dette tematikk som griper inn i vår samtid på veldig tydelig vis.

The Zone of interest er et godt eksempel på dette, mener hun.

– Det er en historie som ligger mer enn 80 år tilbake i tid, men det er likevel en film om det som skjer rundt oss nå. Det er en film som sier noe om hvordan vi mennesker reagerer – eller ikke reagerer på det som skjer. Vår evne til å lukke øynene for det som er rett foran oss. Hvordan vi mennesker kan fortsette våre vanlige liv mens det pågår forferdelige ting. Det er en tankevekkende fortelling å ta del i, og spesielt om man ser den her.

Les mer om Kosmorama-visningene på Falstadsenteret her.

Z filmtidsskrift sin temautgave om Holocaustfilm er ute nå, med tekster av blant andre Anne Gjelsvik, Asbjørn Slettemark, Simon Stranger og Dag Sørås.