Årets første Z handler om Joel og Ethan Coen, to av vår samtids mest innflytelsesrike filmskapere. Er norske filmskapere for inspirert av Coen-brødrenes karakterdrevne humor? Hvem er den egentlige hovedpersonen i The Big Lebowski? Og kan Coen-filmene virkelig være så gode om de er godt likt av både publikum og kritikere? I bladet kan du lese:
Aleksander Huser om Texas-noir og brutal enkelhet i BLOOD SIMPLE (1984).
Aksel Kielland om RAISING ARIZONA (1987) og det viktige spørsmålet: Er det god smak å like filmene til Joel og Ethan Coen?
Kalle Løchen om angst, tomhet og virkelighetens begrensninger i BARTON FINK (1991).
Marta Eidsvåg om replikk-kretsløp, drinker og den egentlige hovedpersonen i THE BIG LEBOWSKI (1998).
Vanja Ødegård om musikk og modernitet i O BROTHER, WHERE ART THOU (2000).
Anne Gjelsvik om ansiktet til Tommy Lee Jones og betydningen av praktisk kunnskap i NO COUNTRY FOR OLD MEN (2008).
Nina Grünfeld om paranoia og jødiske motiver hos Coens generelt og A SERIOUS MAN (2009) spesielt.
Helga Brekke Eriksen om katter, djevler, morderiske demoner og andre lån fra Mikhail Bulgakovs «Mesteren og Margarita» i INSIDE LLEWYN DAVIS (2013).
Temaredaktør Einar Aarvig om tidsånd og norskhet i FARGO (1996) og om THE BALLAD OF BUSTER SCRUGGS (2018) og tids- og stedbundethet, westerns, hjemmevideo og hvorfor norske filmskapere er så opphengt i brødrene Coen.
Hjemmeside: Znett.com.
