Det er vel neppe noen nyhet at medlems- og besøkstall i mange norske filmklubber har vært synkende de siste årene. Nedgangen har vært jevn også i Sør-Varanger – inntil nå…
90-tallet står som kjent som filmklubbens ”gyldne tider” – Sør-Varanger intet unntak – en tid da man måtte til filmklubben for å se de virkelige gode, snodige filmene. Dette har med tiden forandret seg, utvilsomt pga lettere tilgjengelige filmer og større konkurranse fra medier.

Da vi gikk inn i det nye millenniumet sviktet filmklubbaktiviteten også i Kirkenes og vi har hatt en nedgang hvert år siden da. Sør-Varanger er en stor kommune med spredt befolkning, og med rundt 5000 sjeler i filmklubbens nærområde kan man ikke forvente de helt store massene. På vårt beste har vi hatt godt over 100 medlemmer og bunnnivået nådde vi sist semester med 1/4–del av dette.

Kirkenes fikk ny kino i sommer og med nye lokaler, introduksjon av filmpass, visninger av lokale kortfilmer lagd av skoleelever og et omfattende program med regissørprofil og temafokus, har vi fått et oppsving i høst. Medlemstall og besøkstall har økt med nesten 100 % sammenlignet med siste semester. Vi må 5-6 år tilbake for å se lignende oppslutning og da tilhørte Sør-Varanger filmklubb kategorien ”mellomstor filmklubb” (dvs. › 50 medlemmer). Besøkstallet på 10-15 personer virker beskjedent, men relativt sett er det ikke så ille.

For å holde filmklubbinteressen oppe er det viktig å tilby noe mer enn selve filmen. Servering og introduksjon av film er én ting, men å arrangere noe utenom det vanlige er kanskje enda viktigere – det viste høstens arrangement rundt markeringen av verdensdagen for psykisk helse, da vi også viste filmer som lokal ungdom har lagd. Denne lørdagen trakk dobbelt så mange til filmklubben som ellers.

Da gjenstår det bare å se om vårsemesteret kan bekrefte om trenden er snudd eller ikke. I det minste håper vi på at den har stoppet.

BMø, SVF, 19/12/2006