Den tredje europeiske dokumentarfilmfestivalen arrangeres på Filmens hus i Oslo i dagene 29 mars til 4 april. 34 dokumentarfilmer vises, men den italienske dokumentaren ”Citizen Berlusconi” ble for sterk kost. De som vil se filmen må vente til mandag 5 april, da er festivaldeltakerne reist hjem og filmen fremføres i frihet på cinemateket i Oslo.
Bakgrunnen for at filmen ble tatt av festivalplakaten, etter først å ha vært satt opp på programmet, var at programansvarlig, direktør Vigdis Lian ved Norsk filminstitutt, etter samtaler med den italienske ambassaden, vurderte filmen som krenkende for Italias statsminister Silvio Berlusconi.

Avgjørelsen er oppsiktsvekkende og man må vel helt til bake til tiden rett før andre verdenskrig, da naziregimet i Tyskland tvang sensurmyndighetene i blant annet Sverige og Norge til å forby filmer som ble vurdert som tyskfiendtlige, for å finne noe liknende.

Heldigvis er ”Citizen Berlusconi” allerede vist på NRK og vil senere bli vist på Cinemateket (og kanskje på noen filmklubber?). Sensurvedtaket får dermed små direkte konsekvenser for ytringsfriheten. For filminstituttet og dokumentarfilmfestivalen er dette derimot en mer alvorlig sak. En statlig norsk kulturinstitusjon kan ikke være bekjent av å drive politisk sensur av programmet i en filmfestival som skal presentere bredden i europeisk dokumentarfilm. Hvordan kan vi nå stole på de vurderinger som ligger til grunn for resten av festivalprogrammet? Direkte grotesk blir det når vi vet at Berlusconi har et tilnærmet mediemonopol hjemme i Italia. Skal han diktere hva som vises på norske filmfestivaler også nå da?

Filmen om Berlusconi anbefales på det varmeste. Den gir et fyldig og veldokumentert bilde av hvordan Berlusconi kom til makten og utøver den i Italia, og nå altså i Norge.