Porno-loven behandles i høyesterett i disse dager. Den ærede rett har bla. fått seg forelagt klipp fra filmene ”Baise moi” og ”Sansenes rike”. En dårlig ide synes filmklubbforbundet.
Forbundet har alltid hevdet at sammenhengen en scene vises i har stort betydning. Når man viser en isolert scene fra en film kan dette et høyst feilaktig inntrykk av helheten, mener filmklubbforbundet. Her har forbundet også støtte for sitt syn i Filmklagenemdas begrunnelse for å tillate Nagisa Oshimas film ”Sansenes rike” (1976). Om visning av deler av filmen sier nemda følgende: ”Nemnden vil avslutningsvis bemerke at dens vedtak ikke er ensbetydende med at det i næring er lovlig å vise klipp eller kortere sekvenser fra filmen. Dette kan meget vel være straffbart. Nemnden viser til at begrunnelsen for å anse filmen lovlig, nettopp er en helhetsvurdering av filmen sett i sin sammenheng, der kunstneriske elementer i en scene kan oppveie usømmelige elementer i en annen mv. Straffbarheten av det å vise klipp eller kortere sekvenser gjelder helt uavhengig av strl § 204 siste ledd, som har som forutsetning at hele den aktuelle filmen blir vist”.
Bakgrunnen for saken i høyesterett er pornoredaktør Stein-Erik Mattsons udeling av pornoblader med antatt ulovlig innhold. En provokasjon som ved siden av å gi publisitet til mannens eget pornoblad også ønsket å fokuserer på det han mente var inkonsekvenser i tolkninger av loven.
I filmklubbbevegelsen møter Mattson lite sympati som representant for en bransje som i mange tilfelle kan oppfattes som ren utnyttelse av kvinner eller som i hvert fall er diskriminerende og krenkende. Pornoindustrien har åpenbart så mange skyggesider at det er lite ønskelig med lovtolkninger som styrker dens stilling. På den annen side finner filmklubbene det svært uheldig når ytringsfriheten begrenses gjennom særlover om erotiske og voldelige skildringer. Blir det slik at enkeltscener i seriøse spillefilmer forbys fordi de isolert sett rammes av loven er dette svært betenkelig. På samme måte ser man på bruk av svartsladd på film som er antikvarisk liksomløsning på dilemmaet.
Blant dokumentene som legges fram i Høyesterett er for øvrig også ”Farlig film” nummeret av Z filmtidsskrift som utkom i fjor høst. Her er det Barbara Gentikow som nettopp diskuterer begrepet ”støtende” i pornoloven. Gentikow mener man bør få vekk sladden, og hevder at grensene må settes gjennom den delen av straffeloven som omhandler for eksempel vold, voldtekt og seksuell omgang med barn. Hun slår også til lyd for en regulering av porno i det offentlige rom, slik at man ikke får pornoen rett i fleisen fra boards, festivalscener og andre steder der man ikke selv søker dette. Hele artikkelen kan leses i Z filmtidsskrift 89 (4.2004) som er redigert av filmforskeren Anne Gjelsvik.
