suicideservice1

Suicide Service – filmklubbfyr lager indie film

Drammen filmklubb har lenge vært i tetskiktet blant norske filmklubber og programsjef Thorkell August Ottarsson må finne seg i å få en stor del av æren for det. Ottarsson nøyer seg ikke med å se og formidle film, men lager film også. Tidligere har det gått i kortfilmer. Nå har han tatt steget fullt ut og laget spillefilmen Suicide service, et tankevekkende drama rundt temaet selvmord.

Filmen handler om et homsepar som driver en litt uvanlig business, nemlig å hjelpe folk med å begå selvmord. De tar i bruk forskjellige metoder, alt etter kundens ønsker, men kommer etter hvert opp i ulike moralske dilemmaer forbundet med virksomheten. Når den yngste av service-mennene forelsker seg i en ung kvinnelig klient tårner konfliktene seg opp…

thorkell2
Thorkell Ottarsson har funnet seg til rette under innspillingen av «Suicide service».

Filmen ser på mange måter profesjonell ut, men utstråler samtidig amatørens glede over å uttrykke seg gjennom filmmediet. Takket være moderne videokameraer som har en forbausende god oppløsning og skarphet har også amatører fått muligheten til å lage film som ser profesjonell ut. Lyd kan være vanskelig å få til, men også den er ganske bra her, selv om det hjalp å se filmen med engelske tekster. Dialogen er delvis på norsk og delvis på engelsk. Mange amatørfilmere glemmer å legge inn bakgrunnslyd, kontentum, noe som fører til at det føles som om dialogen foregår i et vakuum, men her er det på stell. Jeg synes også musikkbruken fungerer fint gjennom mesteparten av filmen. Rekvisitter, spesialeffekter og locations  bidrar til å styrke troverdigheten. Skuespillerne, jeg regner med at det er amatører, gjør en gjennomgående god innsats, innimellom gnistrer det. Både hovedrollene og en del av selvmordskandidatene er bra, men det finnes også scener som ikke funker. Kanskje har regissøren lagt vel tunge byrder på skuespillernes skuldre.Filmen er full av ideer, filmreferanser og små gags som i og for seg er artige, men som står litt i veien for filmens viktigste budskap, som jeg antar er moralske dilemmaer rundt selvmord. Når det endelig kommer til konfrontasjoner mellom det jeg oppfatter som filmens tre hovedpersoner blir det litt lite, litt sent.


Jeg lurer forresten på hvorfor regissøren har valgt å ha et homsepar som hovedpersoner, er det fordi det er like naturlig som at de er streite, eller antyder filmen en sammenheng mellom deres bisarre yrke og seksuelle legning?

Alt i alt et imponerende filmprosjekt fra Thorkell Ottarsson, spent på hva han finner på neste gang. Filmen kommer ikke nødvendigvis til å bli satt opp på mange vanlige kinoer, men om noen filmklubber ønsker å vise filmen er det gode muligheter for det. For alle med ambisjoner om å lage film på lavbudsjett er dette et godt eksempel på hva man kan få til. Norgespremieren er lørdag 25. nov. 2017 på Union Scene i Drammen.