Z filmtidsskrift var på plass i Grimstad for å anmelde musikkvideoer, kortfilmer og kortdokumentarer på årets kortfilmfestival. Vi håper siste nummer av Z gir lyst til å se filmene, og at de i tiden som kommer blir tilgjengelige både på stort lerret og digitalt
Det første du vil lese er Z-enquete hvor 4 regissører som hadde film på festivalen svarer på spørsmål om tendenser i norsk kortfilm, utfordringer når de selv lager film og for norsk film generelt:
En ledigere måte å lage film, men et savn etter mer ambisjoner var noe de trakk frem fra programmet. Om egen produksjon la de vekt på det krevende med å holde målet i sikte underveis, og om norsk film generelt mente de at håndverket er godt, men at savnet etter nytenkning og satsning er der, til tross for flere gode norske filmer i det siste.
Ikke undervurder iranske kvinner, og en langfinger til alle haters!
I artikkelen «Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran», skriver Laura Horak om Kortfilmfestivalens iranske program, hvor filmer som ikke kan vises offentlig i Iran gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus.
Atle Hunnes Isaksen tar for seg årets musikkvideoer i «Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023». Visuelle grenseløse univers, eksperimentering, og en langfinger til alle haters var inntrykket han satt igjen etter et besøk i det kunstneriske grenselandet mellom film og musikk.
Norsk kort 2023
Nivået på de norske kortfilmene var gjennomgående høyt, og anmelderne ble imponert av troverdig skuespill og filmer som mestret både form og innhold. Mange filmer hadde også noe viktig på hjertet, som Kristian Bye Olsens Alenevandrer og Mona Hoels Stå opp mot vinden.
I «Små perspektiver, sterke historier – norsk kortdokumentar 2023», tar Gunnar Iversen for seg årets kortdokumentarer. Han skriver at norsk dokumentarfilm fremdeles er inne i en “gullalder”, men med en sterk trend for å fortelle små, nære historier. Han spør: Går dette på bekostning av dokumentarens evne til å ta tak i større sosiale spørsmål?
