Trondheim Filmklubb arrangerte en egen filmfestival med nye tyske filmer i samarbeid med Goethe-Institut og Universitetet i Trondheim i september. Festivalen ble en suksess med godt besøk og mange nye
medlemmer. De håper å gjenta suksessen til neste år – forhåpentligvis
i et samarbeid med andre filmklubber og NFK.

Av Øistein S. Refseth, Trondheim Filmklubb

Når det ble klart at NFK skulle samarbeide med Goethe-Institut om korttidsimport av tre nye tyske filmer, bestemte vi oss for å la disse tre filmene være kjernen i et eget festivalprogram utenom de vanlige filmklubbvisningene. Tyskland har siden Tom Tykwer slo igjennom på slutten av 90-tallet vært et av Europas mest spennende og vitale filmland. Dette har toppet seg de siste par årene med en rekke svært gode filmer, laget av unge regissører som Hans-Christian Schmid, Hans Weingartner og Christian Petzold. Når franske filmjournalister snakker om en «ny tysk bølge» må det jo bety at noe er i gjære.

Kontaktet Goethe institut
Vi tok direkte kontakt med Goehte-Institut for å sjekke muligheten for å ha et importsamarbeid med dem om andre titler. Flaks ville ha det til at Deutsche Kulturtage in Norwegen 2005 gjorde at de var mer enn villig til å hjelpe oss. Dermed fikk vi imporert Volker Schlöndorrfs «Den niende dagen» og Ayse Polats «En garde». Den første fikk vi norgespremieren på! I tillegg til disse titlene viste vi repriser på «Mot veggen» (Arthaus), «Good bye, Lenin!» (Fidalgo) og familiefilmen «Blindgjengerne» (Coriander), hvor barn fikk komme inn gratis. Avslutningsfilmen på festivalen var en førpremiere på «Kebab Connection» som er i norsk distribusjon hos Coriander film og får premiere til jul. I løpet av tre kvelder viste vi ni filmer og hadde et jevn besøk på alle visningene. Med et snitt på 34 besøkende på hver film var vi godt fornøyd, og spesielt stolte av 70 besøkende på «Kebab Connection». Dette er det beste besøkstallet på filmklubben denne høsten.

Samarbeidspartnere
Festivalen var et samarbeid med Instituttet for fremmedspråk ved Universitetet i Trondheim. Disse var de eneste vi fikk pengestøtte av, mot at de fikk reklame i programmet og foran hver visning under festivalen. I tillegg fikk alle ansatte og studenter ved instituttet tilbud om å se en film gratis. Det aller mest positive ved festivalen var at vi nådde ut til et mye bredere publikum enn det vi er vant med. En del eldre besøkende og mange som ellers aldri går på filmklubben gav positiv tilbakemelding. Vi tok kontakt med alle videregående skolene i byen og tilbød grupperabatter på kveldsvisningene og en skolevisning av «Lichter». Dette takket den eneste skolen som var interessert nei til da de fikk høre at filmen hadde engelske tekster(!). Et par tysklærere dukket opp under festivalen, men hvis vi hadde fått igang et samarbeid tidligere tror vi at oppmøtet kunne blitt mye bedre. Under festivalen solgte vi temanummeret til Z om tysk film i kassen, i tillegg til å dele ut løpesedler om abonnementtilbudet for filmklubbmedlemmer. Dette var ingen stor suksess – Z viser seg dessverre å være en vanskelig vare å selge.

Brukbar økonomi
Festivalen hadde et budsjett på rundt 16000 kr. Utgiftene vi hadde var filmleie, frakt, program- og plakattrykk, i tillegg til trykk av t-skjorter og litt mat og drikke til de som jobbet under festivalen. Halvparten av disse pengene klarte vi å tjene inn på billettinntekter. I tillegg kom salg av medlemskort (vi solgte vanlige medlemskort og egne festivalpass som gjaldt kun for de tre dagene) og støtte fra universitetet og Goethe-Institut. Alt i alt ser det ut til at festivalen går med nærmere 5000 kr i overskudd – som går inn på en egen konto for neste års filmdager.

Nye filmdager neste år?
Målet blir da nok en gang å vise filmer i tre dager for å sette fokus på et spennende filmland eller trend. Kanskje det da kunne vært mulig å få til nok et korttidsimportsamarbeid med NFK eller andre filmklubber? Festivalen har vært høstens suksess på Trondheim Filmklubb og det morsomste arbeidet undertegnende har gjort i løpet av sine fire år med filmklubbarbeid. Som et eksperiment på om slike arrangementer kan være framtiden til hvordan filmklubber burde tenke og drive, så er resultatet ganske klart. Det var svært tilfredsstillende å arbeide med, lett å skape samarbeid mellom filmklubben og andre grupper og vi nådde lettere ut til folk som ikke har noe forhold til filmklubb eller lett kan føle seg ekskludert fra vår målgruppe til vanlig. Som et supplement til det vanlige filmklubbprogrammet vil jeg oppfordre alle større filmklubber til å prøve noe lignende. Hva med en samarbeid om importer til (sett inn ønsket tema her) Filmdager 2006?