Første uka i april var filmklubbrepresentanter fra over 40 land tilknyttet International Federation of Film Societies (IFFS) samlet i den tunisiske byen Hammamet. Programmet bestod blant annet av en presentasjon av alle de tilstedeværende filmklubbforbundene, debatter om filmklubb i Afrika, og generalforsamling for IFFS. Mens vi i Norge er mest opptatt av å vise film, er det vel så viktig for mange filmklubber i verden å kjempe for retten til å ytre seg.

Kanskje det viktigste ved å tilbringe en uke sammen på filmklubbkonferanse er den sosiale møteplassen. Å få møte mennesker fra den andre siden av kloden som brenner for det samme som deg er veldig spennende og interessant. Vertskapet, som bestod av unge medlemmer av filmklubben i Hammamet, var en opplevelse å få være sammen med. Humør og entusiasme, samt bra organisering, gjorde at alle var fornøyde. Hvis sjåføren i bussen satte på tunisisk popmusikk, var de ikke sene om å bryte ut i klapping, sang og dans(!).  Arrangørene var også flinke til å promotere tunisisk film. 4 kvelder ble det vist både kortfilm og spillefilm på kultursenteret konferansen fant sted, og filmene handlet om alt fra revolusjon til kjærlighet.

Mens filmklubbforbundets landsmøte er en ganske gemyttlig affære, er det langt mer temperatur på generalforsamlingen i IFFS. Her møter latinsk temperament nordeuropeisk tilbakeholdenhet, og språk- og kulturforskjeller slår ut i full blomst. Alle fikk nok allikevel sagt sitt, og en ny styringskomité ble valgt for to år bestående av representanter fra alle verdensdeler. Det skal jobbes med å opprettholde og etablere filmklubbjuryer på filmfestivaler, og vi nordiske tok ansvar for å bedre visning av barnefilm.

Etter avslutningskonsert med heftige rytmer, og en tre-etasjers kake, vendte alle delegatene sakte men sikkert nesen hjemover igjen, og tok med seg ny kunnskap og nye vennskap tilbake til hverdagen.