Versi di Luce – reisebrev fra en filmfestival du aldri har hørt om

Ann-Sofi Sigmundsdatter Emilsen er styremedlem i Filmklubb Fredrikstad, og satt i FICC-juryen i Versi di Luce filmfestival i desember. Hun har skrevet dette reisebrevet.

Å kalle det en opplevelse å få være jurymedlem på en festival for filmpoesi i en urgammel barokk by på Sicilia, er en underdrivelse. Når man sitter i styret i en filmklubb blir det plutselig ikke bare en mulighet, men en realitet.

Filmpoesi

Versi di Luce, som betyr «Vers av lys», er en liten, internasjonal filmfestival som foregår i de
to småbyene Modica og Gela i provinsen Ragusa sør på Sicilia. Den har eksistert i 16 år, og
fokuserer på poesi i film og filmpoesi – som et hedersnikk til poeten og nobelprisvinneren
Salvatore Quasimodo, som er fra Modica.

Versi di Luce 2025 ble arrangert den andre uken i desember, og hadde fem ulike
programkategorier: spillefilmer, kortfilmer, videopoesi, videoklipp og «contemporary
vision». Jeg utgjorde den internasjonale juryen for spillefilm sammen med katalanske Bernat,
styremedlem i en skrekkfilmklubb i Barcelona, og italienske Federico fra Milan, som selv er
filmskaper og har vært engasjert i festivalen i flere år.
I vår kategori var det 6 filmer, fordelt mellom dokumentarer og fiksjonsfilm, hovedsakelig fra
Italia og Frankrike.

Godt kledd til visning

Programmet i Modica hadde ett eller to arrangementer hver morgen, det var alt fra guidede
turer til regissørsamtaler, mens hovedprogrammet foregikk på ettermiddagen og kvelden.
Under alle spillefilmvisningene var regissørene til stede, og de holdt både innledning og
svarte på spørsmål i etterkant. Selve visningene fant sted i gamle, store bygninger som oste av fordums
storhet, men som manglet både riktig belysning, godt teknisk utstyr – og oppvarming. Jeg
burde kanskje ha tatt et hint når publikum hver kveld ankom ikledd luer, skjerf og tjukke
jakker?

Dugnadsånd, mat og vin

Jeg møtte mange trivelige og interessante mennesker i løpet av festivalen, som i stor grad
var preget av idealisme og dugnadsånd. De fleste av oss tilreisende bodde på samme Bed &
Breakfast i Modica, som er en nydelig by; eldgammel og med flust av spennende historie,
interessant arkitektur, egen sjokolade, ujålete spisesteder med nydelig mat og drikke, og
åpne, hyggelige folk. Hver kveld, når det offisielle programmet var over, var vi en fast gjeng
som gikk ut for å spise og snakke film – oss jurymedlemmer, festivalsjef Tiziana Spadaro,
tidligere festivalsjef samt poet og simultanoversetter Davide, alt mulig-orakelet Barbara
(sjåfør, fotograf, muntrasjonsråd etc.), filmskapere og frivillige. I klassisk italiensk stil ble det
selvfølgelig både høylytt og fullt av gestikulerende armer i alle retninger over svære asjetter
med mat og glass med vin!

Ikke enstemmig vinner

På festivalens siste dag holdt Bernat, Federico og jeg vårt siste møte, og etter en heftig
diskusjon kåret vi den franske svart-hvite filmen L’être fil av Adèle Poiré som vinner (la meg
bare diplomatisk si at det ikke var enstemmig). Poiré er en ung filmskaper i slutten av
tjueåra, som gjør nesten alt selv – regi, klipping, lydspor/-design og produksjon – og i denne
filmen sto hun også foran kameraet, i en av hovedrollene. Hun deltok på festivalens første
tre dager, og jeg hadde gleden av å snakke med henne flere ganger. Hun avslørte kjapt at
hun er opptatt av Norge og norsk film, og fortalte om tålmodighets- og tidkrevende
prosesser med å lage og finansiere prosjekter i hjemlandet. Bare postproduksjonen av L’être
fil
tok henne tre år å ferdigstille.

Poiré er en visjonær filmskaper med originale ideer og et stort talent, og jeg håper å se mer
fra henne i årene som kommer – men det er kanskje naivt? For som festivalsjef Tiziana, som
også er leder for ett av Italias to filmklubbforbund, understreket flere ganger både fra
scenekanten og under middager: Uten små, uavhengige filmfestivaler som Versi di Luce ville
sannsynligvis ingen av filmene på programmet hatt den minste sjanse til å få
oppmerksomhet utenlands.

Jeg tenker at det er en grei ting å ta med seg inn i 2026 og de pågående opphetede
diskusjonene om filmbransjens framtid – både hjemme i Norge og utenlands.

Vil du sitte i en filmklubbjury? Følg med på denne siden, og meld interesse gjennom styret i din filmklubb.