Z filmtidsskrift slipper i disse dager ut første magasin i 2015, og temaet denne gang er bruk av uoriginal, eller populærmusikk i film.
Har du noen gang gått ut av kinoen etter å ha sett en film med en sang i hodet? Bruk av musikk vi allerede kjenner fra før i film kan gi ny mening til både musikken og filmen den brukes i.
Kombinasjonen av musikk og levende bilder er kanskje det mest forførende med filmmediet. Der fortellingen; bilder, rytme og handling henvender seg til begge hjernehalvdeler, treffer musikken tettere på sjelen. Den er avgjørende for hva man skal føle. Hva skjer når musikken ikke er original, men bærer en egen historie med seg? Hva gjør låt med film og omvendt?
I årets første nummer av Z utforskes bruken av allerede innspilt eller «uoriginal» musikk i film i tre deler:
- Filmviterne: Tre filmvitere tar for seg repertoaret til stumfilmpianister, uoriginal musikkbruk i norsk filmhistorie og Dirty Dancing som filmmusikkfenomen.
- Musikkskribentene: Personlige vinklede bidrag fra et utvalg norske musikkskribenter som velger en enkeltlåt fra en film, og diskuterer samspillet mellom musikk og levende bilder, hvordan størrelsene påvirker hverandre. Bidragsyterne er Martin Bjørnersen, Karima Furuseth, Ingeborg Aarsand, Bjørn Hatterud, Audun Vinger, Kjell Hillveg, Sandeep Singh og Siri Brockmeyer.
- Regissørene: Tekster der de norske regissørene Stian Kristiansen, Bård Breien, Thomas Robsahm og Charlotte Blom forteller om valg av poplåter i filmene sine.
Temaredaktør for utgaven er Einar Aarvig, og bladet kan bestilles på znett
