I høst har Florø filmklubb gjennomført første sesong av sitt nye prosjekt som går ut på å inkludere flyktninger og andre nye landsmenn i norsk kultur- og samfunnsliv. Et suksesshistorie som fikk sin foreløpig avslutning da 156 frammøtte så filmen Flåklypa Grand Prix i kinosalen på samfunnshuset.
– Høsten 2015 søkte Florø filmklubb Norsk filminstitutt om midler til å starte en Filmkafe, der vi ville bruke film som et middel til integrering, forteller filmklubbleder Marit Gjerstad. – Vi ville vise norske filmer knyttet opp mot et tema, og gjerne invitere med eksterne lag og foreninger relatert til temaet. Etter filmen ville vi by på en kaffe/tekopp og gjerne litt å bite i, og selvfølgelig en prat om filmen, temaet og andre ting. Dette skulle være en møteplass, der man kunne bli kjent, som kunne bidra til kulturutveksling og være en arena der man møtes for første gang. Neste gang man ser hverandre i byen kan man hilse og stoppe opp for en prat. Innvandrere savner møteplasser der de kan møte nordmenn og bli kjent med oss.
Filmklubben samarbeidet med KF Flora Innvandrersenter og NOSFO (Norsk selvhjelp for flyktninger organisasjon) om satsingen. Filmprogrammet ble satt sammen i samråd med KF FI og NOSFO sto for markedsføringen mot målgruppen innvandrere, og filmklubben markedsførte det hos sine medlemmer og i andre kanaler. Alle filmene var gratis og åpne for alle. Dette skulle være en møteplass for nordmenn og for innvandrere.
-Vi var selvsagt veldig spente på om filmene ville slå an og hvilke filmer vi skulle velge, fortsetter Gjerstad. Arne Hjorth Johansen i filmklubbstyret fikk ideen om filmkafe etter et årsmøte i Norsk filmklubbforbund i Bergen i år, der fortalte Thorkell Ottarson fra Drammen filmklubb at han hadde vist norske filmer til innvandrere (gjennom jobben sin) med stor suksess. Så vi brukte Thorkell sin erfaring på å lage konseptet og få tips om filmer.
Planen var opprinnelig å bruke den kommunale kinoen og en kafeteria som er i samme bygg, men, det viste seg raskt at dette ikke var et funksjonelt lokale. Kinoen rommer 300 mennesker, og kafeteriaen er ikke like i nærheten, hele konseptet ble derfor flyttet til et møterom på hotellet som ligger like ved samfunnshuset. Her fungerte det greit med å vise filmen via projektor og et passe stort lokale der man kan ha en god intro før filmen og mer intim stemning. Hotellet har en kaffekrok med sofaer like utenfor møterommet, så der ble det ‘mingling’ etter filmen.
Filmene som ble vist på høstens fem arrangementer var Til Ungdommen, Ni liv, Kautokeinoopprøret, Fjols til fjells og til sist altså Flåklypa. Filmene var knyttet opp til ulike tema. Til ungdommen var knyttet til valget. Unge Venstre og Unge Høyre, var invitert og de sa litt om det å være politisk aktiv. I tillegg ble det informert i forhold til valget i Norge som skulle være uka etter. Til Fjolls til fjells visningen kom Flora turlag, som fortalte litt om aktiviteten de har i Flora kommune og om vår tilknytning til naturen og fjellet.
-Sistnevnte komedie slo godt an, ler filmklubbelederen. – Flåklypa Grand Prix viste vi i kinosalen på samfunnshuset og vi viste den en lørdag. Vi håpet det ville komme mange, og vi talte 156 personer med smått og stort. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra publikum, og det var mange barn med innvandrerbakgrunn som hadde sin første kinoopplevelse. Da det kom så mange på denne filmen hadde vi ikke et ‘mingle-opplegg’ i etterkant, da vi neppe hadde klart å organisere det med så mange. Men håper at folk selv slo av en prat med en ukjent i foajeen før og etter filmen.
-Vi mener generelt at alle lag og foreninger har et sosialt ansvar når det gjelder integrasjon, sier filmklubbleder Gjerstad. -Man trenger ikke å finne på nye aktiviteter eller nye møteplasser som skal være spesielt rettet mot innvandrere. Vi må bruke våre eksisterende møteplasser og invitere inn innvandrere og andre til å delta på våre arenaer. Innvandrere forstår ikke alltid vår overorganiserte hverdag, da må vi være flink til å legge til rette for at andre kan delta på lik linje med nordmenn. For vår del var det viktig med et økonomisk bidrag fra filminstituttet. Det koster å drive en filmklubb og en filmkafe, men for innvandrere kan det ikke koste mye eller noe, da har de ikke muligheten til å delta. På sikt er målet at de som har spesiell interesse for film kan bli ordinære medlemmer i filmklubben, men i starten må man lage lavterskeltilbud slik at alle for muligheten til å delta.
-Vi har oppfordret sterkt andre lag og foreninger i kommunen til å tenke på hvordan kan de tilrettelegge for å nå ut til innvandrere og flyktninger som kommer til, avslutter Marit Gjerstad. Vi må alle bidra for å få til en god integrering.
Bildet: Leif Juster og Unni Bernhoft i Edith Carlmars film Fjols til fjells (1957)
