Malayisk pubertetshorror, britisk småbydrama og burleskdans i Lahore: Et eklektisk utvalg filmklubbtips

Det går mot lysere tider, men enda er det mye vinter igjen. For den som ikke liker å stå på ski, er slaps, is og mørketid også en god anledning for å krype inn og planlegge vårens filmvisninger. Lurer du på hva du skal vise i filmklubben? Her kommer litt inspirasjon fra noen av de ferskere tilskuddene til katalogen – enten du er på utkikk etter lune filmer å varme deg på, eller en som får det til å gå kaldt nedover ryggen.

Tiger stripes (2023) er debutfilmen til den malayiske regissøren Amanda Nell Eu, og en herlig feministisk-satirisk horrorfilm om å komme i puberteten. Noe bestialsk har tatt bolig i kroppen til den rebelske 12 åring Zaffan. Hun er den første i klassen til å menstruere, hvilket vekker oppsikt blant klassekameratene. En venn advarer om at blødningene kan lokke til seg demoner. Og enda Zaffan gjør sitt beste for å holde seg ren, får hun stadig glimt av en kvinne med lysende øyne som holder øye med henne fra tretoppene i skogen. Hun har også fått skarpere negler og et merkelig stripete utslett…

En annen debutfilm verdt å se er Joyland (2022) av Saim Sadiq. Filmen følger hverdagen til to pakistanske brødre som på tross av å bo under samme tak lever vidt forskjellige liv. Mens storebroren lever en hektisk familietilværelse og venter barn nummer fire, har yngstebroren Haider et barnløst ekteskap som kompliseres etter at han tar en dansejobb på et erotisk teater. Situasjonen blir heller ikke mindre innviklet av at Haider forelsker seg i transkvinnen han jobber med. Joyland er vakker og fargerik, men også alvorstung og konfronterende. Det er en film med flere lag, og som evner å vise komplekse sannheter der den både utfordrer og utforsker fordommer knyttet til kjønnsroller og marginaliserte grupper i Pakistan. 

Beskytteren (2019) av Derek Tsang er en sår film om en mobbing og prestasjonspress i den kinesiske grunnskolen. Filmen gjorde stor suksess i hjemlandet, og har i ettertid blitt utgangspunkt for flere tiltak mot mobbing. Historien er basert på en virkelig hendelse, og handler om ungdomsskoleeleven Chen som ser bestevennen hoppe i døden fra en balkong på skolen, etter å ha vært utsatt for langvarig utestenging og trakassering. Dødsfallet får imidlertid ingen konsekvenser for mobberne, som ser ut Chen som sitt neste offer. Ved en tilfeldighet innleder hun et vennskap med den gategutten Xiao, som tar på seg rollen som Chens beskytter.   

Beskytteren (2019)

Verthuset the Old Oak (2023) av Ken Loach er en rørende feelgood som spiller på alle følelsesstrenger. En småby i nord-Øst-England preges hardt sosialt og økonomisk etter en stygg gruveulykke som ble slutten på næringen som holdt liv i det tidligere industrisamfunnet. Verthuset Old Oak er den eneste gjenværende puben og et viktig samlested for lokalbefolkningen. Samholdet settes imidlertid på prøve etter at en syrisk familie kommer flyttende. Sjalusien sprer seg når lokale frivillige forsøker å hjelpe flyktningfamilien på bena, samtidig som flere av innbyggerne selv sliter med å få endene til å møtes. 

Også til slutt en ordentlig grøsser! Eyes without a face (1959) av Georges Franju er en skrekk-klassiker som har inspirert mange senere regissører (deriblant Almodovars The Skin I live in) Og den er fortsatt like skummel! Handlingen befinner seg i utkanten av Paris, der den berømte plastikkkirurgen Génessier driver sin klinikk. Det ingen vet er at han i kjelleren gjemmer datteren Christiane, som offentlig er registrert død, men som egentlig holdes skjult etter å ha fått store skader i ansiktet av en trafikkulykke Génessier selv var ansvarlig for. Kirurgen er fast bestemt på å gi datteren et Christiania et nytt ansikt, men først må han finne et…