Hva gjør at en film blir til en kultfilm? Svaret avhenger av filmens helt spesielle egenskaper, men også av hvordan den blir ansett og tatt imot av sitt publikum gjennom tidene. Dagens kalkuner kan bli morgendagens filmgull, og det er ikke godt å vite hva fremtidige generasjoner vil sette pris på.
I kjølvannet av Filmklubbforbundet og Zs seminar om kultfilm i Oslo i oktober 2026, løfter vi frem et rikholdig arkiv med snåle, teite, amerikanske filmskatter av tvilsom kvalitet.
Mett på Hollywood
American Genre Film Archive (AGFA) er en ideell organisasjon som jobber med å ta vare på “sjangerfilm”. Filmens katalog er organisert etter noenlunde enkle kategorier som inkluderer Action, Classic Hollywood, Cult, Documentary, Found Footage, Horror, LGBT og Sci-fi – men dekker i realitet hele spekteret av exploitation og “trash”, med en jungel av diverse undersjangre fra splatter og nonnefilm til sverd-og-sandal-eposer, spaghettiwestern, eksperimentell, found footage, mykporno, opplysningsfilmer, splatterfilm, TV-innslag, mm.
Trenger man å se “dårlige” filmer”? Mange av disse er kanskje ikke noe for enhver smak. Men for de som føler seg mettet på klassisk fortellende Hollywood-film eller europeisk auteurfilm, kan det være forfriskende og gøy å utsette seg for alternative inntrykk og impulser. Her gjelder det ikke å lage bra film; men det er en egen glede og frihet ved nettopp denne mangelen for ambisjoner, som gjør at andre aspekter ved filmen – en skuespillerprestasjon, spesialeffekter, en spesielt oppfinnsom tagning – skinner gjennom.
Vi har alliert oss med Morten Helland fra Trondheim filmklubb (avbildet her, til venstre under årets Ramaskrik-festival), som gir oss sine tips fra AGFA-arkivet.
1. Toxic Avenger (1984) og Lloyd Kaufman
Remaken til The Toxic Avenger har vært holdt tilbake fra offentligheten etter noen festivalvisninger fordi distributøren rett og slett trodde at dette var en film det ikke var mulig å gi ut. To år senere er den endelig gitt ut overalt, til og med på kino i Norge, så da passer det ypperlig å vise de eldre klassikerne fra 80-tallet. AGFA har ikke bare Toxic Avenger-filmene. De har også annet fra Troma-studioet og Lloyd Kaufman, som Class of Nuke ‘em High og Poultrygeist, garantert til å levere gode publikumsopplevelser med sine absurde og groteske påfunn!
2. Tammy and the T-Rex (1994)
Denise Richards og Paul Walker som high school-kjærestepar får forholdet komplisert når hjernen til Walker blir plassert i hodet på en animatronic tyrannosaur, hevngjerrig på skolens mobbere. Gode praktiske effekter og sans for humor gjør dette til en kultfilm du ikke vil gå glipp av. En annen film med det samme vanvittige konseptet gikk på kino i år: Dav Pilkey-adapsjonen Dog Man (2025), hvor en politimann og hans politihund havner i en ulykke og må spleises sammen der mannens kropp utgjør den fysisk sterke underdelen, og hundens hode utgjør den smarte overdelen (Fremtidig kultfilm double bill?).
3. War of the God Monsters (1985)
Dette er en uavhengig koreansk «kaiju» eller monster-film, hvor alle kaiju-delene er klipp stjålet fra diverse Ultraman-filmer og serier. Som ofte i Korea, har de her altså tatt et populært japansk konsept og gjort sin egen vri på det. Grunnet filmens lave budsjett var det enklere å filme all historie separat fra actionsekvensene med monstrene, og bare lime disse scenene inn i klippen. Historiedelene er uinteressante, actionsekvensene er bananas, og sammenkoblingen med disse to er merkelig nok interessant å dissekere. Plakaten er dritkul!
4. Dude Bro Party Massacre III (2015)
Før du spør, nei, 1 og 2 i serien eksisterer ikke. Dette er en skrekkfilmparodi som startet som en 5-sekunders Youtube-snutt som deretter ble laget til en falsk trailer og videre til en ekte film. Filmen er laget av den klassiske Youtube-kanalen 5secondfilms som lagde (surprise surprise) 5-sekunders videoer daglig på youtube i flere år. Filmen i seg selv er en parodi på skrekkfilmsjangerens mange underveldende oppfølgere som ofte gjør noe helt annet enn det originalen gjorde. Humoren kan ofte være hit or miss, så du kan sjekke ut 5-sekundersvideoene deres først for å se om du liker det, men det er som de selv sier: “Wasting your time, but not very much.”
5. Klassikerne
Til slutt må jeg bare nevne at AGFA har tre av “så dårlig at de er gode”-klassikerne på listen sin: Birdemic: Shock and Terror, Glen or Glenda og Samurai Cop. AGFA har en del gode filmer også, men de spesialiserer seg på rart, merkelig og usett kult og skrekk som bør oppdages av den som er luta lei mainstream Hollywood, og som vil utsette seg selv for nye sanseinntrykk på godt og vondt.
