Ungdom går gjerne i flokk, noen i klubben bør ha ansvar for det sosiale, og ansiktsmaling er alltid et godt trekkplaster for ungene. I november inviterte Filmklubbforundet til et digitalt miniseminar om filmklubber for barn og unge. Her kan du lese noen av tipsene som kom underveis.
Du må ha is i magen, det er ikke sikkert du har bomma på målet. Kanskje du bare ikke har møtt den rette gjengen? Det var erfaringen Hannah Hasseløy gjorde da Vega scene skulle starte ungdomsfilmklubb. Å la ungdom få medvirke var gjennomgangstonen da en engasjert gjeng samlet seg for å dele erfaringer om å drive filmklubb for og med unge på et digitalt mini-seminar denne uka.
Hasseløy innledet med å fortelle om de tre filmklubbene på Vega scene: Voksenfri rettet mot 9-12-åringer, U-kultur som er for de mellom 13 og 15 og Vega filmklubb, som drives av ungdommer mellom 16 og 25, men som er åpen for publikum i alle aldre. Filmklubbene er organisert ulikt fordi barn og unge har forskjellige behov i ulik alder. Voksenfri er mer som en fritidsaktivitet hvor barna får et tilbud etter skoletid med mat og aktivitet. Målgruppen til U-kultur har en mer bevisst filminteresse og velger å bruke fritiden sin til nettopp det. Men oppstarten har ikke vært lett.
– Har vi bomma totalt?, spurte Hasseløy seg da det var flere visninger på rad hvor det ikke kom noen på U-kulturs visninger. De hadde vært rundt på skoler i området for å fortelle om tilbudet, men det var først da de besøkte St. Sunniva og fant en hel gjeng med filminteresserte at det løsnet, og det kom flere og flere på visningene. Til gjengjeld var de triste over å ha gått glipp av filmene der ingen kom – Jurassic Park, Prinsesse Mononoke og Billy Elliott. Så Vega setter opp flere av dem på nytt på nyåret.
– Ungdom i denne aldersgruppen går ikke alene på et slikt tilbud, det er erfaringen Hasseløy hadde gjort seg. Der de yngre kan komme på opplegg alene eller to og to, kan det se ut som de mellom 13 og 15 er mer opptatt av å gjøre som flokken. og ikke stikke seg for mye ut.
Å snakke til ungdom der de er
Markedsføring er en utfordring for å få flere medlemmer i denne aldersgruppen.
– Ungdom er på TikTok, og der hadde vi ikke så mye erfaring. Men nå er vi der også, og vi har i tillegg fått med elever på Elvebakken videregående skole, som ligger vegg i vegg med Vega, som hjelper til med å lage innhold.
Vega filmklubb er mer som en klassisk filmklubb hvor unge selv står for drift og kuratering av filmprogrammet, og Anna Arnesen, som leder filmklubben, fortalte mer om hvordan de arbeider. En frivilliggruppe med et tak på 30 medlemmer driver klubben, og står for markedsføring og gjennomføring av visninger.
– Også har vi en egen samværsansvarlig som sørger for god stemning, ekstra aktiviteter og internvisninger med godteri og myke sofaer. Jeg anbefaler alle filmklubber å ha noen med denne rollen, som sørger for godt samhold, sa Arnesen.
Hvert semester velger Vega filmklubb et tema de vil jobbe med, og denne høsten har temaet vært ubehag. Programmet har til slutt blit ttil seks filmer fra seks forskjellige land og tiår, som alle har en tilknytning til tema ubehag.
Fra dør til dør
Til spørsmål om hvordan filmklubbene på Vega rekrutterer medlemmer, snakket Hannah Hasseløy om viktigheten av skolebesøk for å nå ut blant de yngre.
– Vi er på nye skolebesøk hvert semester, hvor vi får lov til å informere om filmklubbene. Voksenfri og U-kultur er gratistilbud, som kanskje gjør det enklere å få innpass på skolene, men det hjelper nok også å pleie kontakt med skolene, snakke direkte med rektor, og forklare hva opplegget er.
I Vega filmklubb, derimot, er det ofte venteliste for de som vil være med i frivilliggruppa, så det ikke blir for mange. Men alle kan bli medlem i klubben og se film, naturligvis. Visning av filmer som This is Spinal Tap og Paraplyene i Cherbourg trekker dessuten eldre publikum, alt fra trettiåringene som lurer på om de er litt for gamle for klubben, til seksti- og syttiåringene som bare storkoser seg med god film, fortalte Arnesen.
Les også Enhver kino må ha sin egen barnefilmklubb
Filmtips fra Danmark
Hanne fra Slangerup børnefilmklub i Danmark fortalte også litt om sine erfaringer. I Danmark er det en rekke filmklubber, og et av godene barna kan få, er å få bli med i juryer på filmfestivaler. Danske barnefilmklubber har et samarbeid med filmfestivalen i Bufoni i Italia, og er også representert med en ungdomsjury på Buster filmfestival i Danmark.
Slangerup tipset om filmer som har vært populære blant ungdom hos dem:
Comedy Queen, Sanna Lenken, Sverige 2022
H for happy (H Is for Happiness), John Sheedy, Australia 2019
Los Bando, Christian Lo, Norge 2018,
Girl Asleep, Rosemary Myers, Australia 2015
De urørlige, Olivier Nakache, Éric Toledano, Frankrike 2011.
De anbefalte også appen Canva, som frivillige organisasjoner kan bruke gratis, for å lage innhold til sosiale medier.
Faste poster på programmet
Maria Amalie Rikardsen, styreleder i Tromsø barnefilmklubb, snakket om hvor heldige de er som holder til i Verdensteatret, sammen med Cinemateket i Tromsø. Hos dem betaler barn 200 kroner i halvåret for å bli medlem. Da kan de ta med seg så mange voksne de vil på visning.
Rikardsen fortalte at å sette opp en film som Aristokattene og tilby gratis ansiktsmaling førte til mange besøkende. De har også god erfaring med faste poster på programmet – som stumfilmkonsert i samarbeid med TIFF junior, filmvisning for å markere samisk nasjonaldag, Halloween-film, filmvisning i samarbeid med Ordkalotten litteraturfestival og juletrefest. De har i tillegg hatt samarbeid med Røde kors og «Lørdag klokka 2» for å inkludere flyktninger og innvandrere.
Til slutt på Filmklubbforbundets miniseminar om filmklubb for barn og unge, fortalte Eivind Nordengen fra Amandusfestivalen om hvordan de jobber for å lage festival for ungdom mellom 13 og 20 år. Han snakket også om ulike folk Amandus har hatt på besøk med opplegg for ungdommen, som kan fungere for filmklubber også.
- Filmkritiker Einar Aarvig har hatt introkurs til horrorfilm
- Filmskaper Alexander Turpin, der han snakker om fortellerteknikker fra et filmskaperperspektiv (han kan nok også fint prate om andre ting relatert til det å lage film).
- Filmklipper Karsten Meinich, om hva som er en god klipp – han fortalte inngående om hvordan klippen fungerer i Jurassic Park, men en slik prat kan passe til en hel rekke filmer.
- Filmskaper Ida Eldøen, om skeiv film, og mangel på skeive karakterer i norske filmer.
- Hvordan bygges lyden opp i en film? Yvonne Stenberg og Therese Næss Diesen fra Foleyjentene med et kræsjkursi i foley.
- Mone Frogg Christiansen og Marlene Emilie Lyngstad om dogmer. Hva skjer med filmskaping om man legger noen begrensninger? Kanskje kan filmskaping være vel så moro om man ikke står helt fritt til å gjøre alt?
Foredragsholderne er ikke spurt spesielt om de ønsker å besøke filmklubber, men de fleste pleier å være positive til det. Både Nordengen og Filmklubbforbundet kan være behjelpelige med å formidle kontakt.