Denne uka tipser vi om filmer som transcenderer sjangerkonvensjoner, utfordrer forventninger til adferd, begjær og kropp – og som leverer uforglemmelige filmopplevelser. Obs! Gunstige priser!

Filmklubbforbundets vikarierende leder Chloé Faulkner tipser om filmer der den kvinnelige rolleprestasjonen har gjort særlig inntrykk: “Hva er bedre enn å la kinomørket lyses opp av karakterer i hele spekteret, fra flamboyante og glamorøse stjerner til dypt menneskelige og feilbare mennesker. Også kvinnelige sådanne. Flere av disse filmene kvier seg heller ikke for å skildre mørke og ubehagelige temaer og skikkelser – og åpner dermed opp horisonten vår for hvordan kvinner kan skildres på film” sier Chloé.

Lyst på mer inspirasjon og tips til billige filmer? Sjekk ut våre 2021-anbefalinger her!

Den mørke engelen

Maria Callas i Pasolinis Medea (1969)
Siden antikken har Medea – den østlige prinsessen med magiske krefter som tar den ultimate hevnen på sin mann Jason når han svikter henne – vakt både fascinasjon og avsky. Maria Callas tolkning tar figuren til nye høyder i Pasolinis versjon – som gnistrer med mytologisk og filosofisk kraft.

Virkelighetsnære prestasjoner

Andrea Bræin Hovig i Det er meg du vil ha (Dag Johan Haugerud, 2014)
Hovigs utrolig presise og balanserte prestasjon – kombinert med Dag Johan Haugeruds diskrete grep – forvandler en uvanlig historie til noe dypt relaterbart og ekte.

Elsie Fischer i Eighth Grade (Bo Burnham, 2018)
Sjeldent har ukontrollerbare latterkramper, tårer og kleine opplevelser etterfulgt hverandre i så rask rekkefølge som i denne filmen, takket være Elsie Fischers fantastiske innsats.

Frihet & oppgjør

Sasha Lane i American Honey (Andrea Arnold, 2014)
We’re the kids in America! En fortryllende, frigjørende, og ekstatisk road trip gjennom USA. Filmen ble laget bare to år før Trump vant valget i 2016, men føles på et vis veldig fjern fra dagens politiske virkelighet.

Eva Melander i Grensen (Ali Abbasi, 2018)
Et mysterium – knyttet til en veldig spesiell kvinne – utspiller seg i de svenske skogene. En sentral scene her, et øyeblikk av eksistensiell og seksuell frigjøring, er noe av det sterkeste jeg har sett på film.

Hollywoods mørke bakside

Judy Garland i A Star i Born (George Cukor, 1954)
Judy Garlands store comeback-film inneholder lag på metalag av tolkningsnivåer, knyttet til hennes egen stjernestatus og trøblete karriere. Blant de mest minneverdige øyeblikk er de musikalske numrene: Prøv å ikke få gåsehud av “The man that got away”.

Elizabeth Berkleys Nomi i Showgirls (Paul Verhoven, 1990)
Tidenes dårligste film? Eller en skjult hyllest til – og samtidig skarp kritikk av – underholdningsindustrien? Filmen som alle elsker å hate kan være verdt å se igjen med friske øyne.

Grufulle hjem

Catherine Deneuve i Roman Polanskis Repulsion (1965)
Et klaustrofobisk mareritt av de sjeldne, som kan være verdt et gjensyn “i disse tider”. Bli med inn i en mørk og trang leilighet, med en etterhvert mer og mer skrekkinnjagende og delirisk Catherine Deneuve som eneste selskap.

Essie Davis i The Babadook (Jennifer Kent, 2014)
Det er ikke alltid så lett å være mor! Som mange samtidige skrekkfilmer viser, som også Hereditary, ligger den verste skrekken kanskje hos våre nærmeste.