Tsjekkisk film er mye mer enn Tre nøtter til askepott, og de siste årene har særlig den tsjekkoslovakiske perioden oppnådd en fornyet kultstatus. Her er tipsene til filmer å vise i filmklubben.
Fra anarkistisk matkrig servert i flimrende, psykedeliske farger, til dukkefilmer med kannibalistiske undertoner og politiske allegorier forkledd som forvridde folkeeventyr og skumle renessansefortellinger: Den tsjekkoslovakiske nybølgen er et eksentrisk stykke filmhistorie! Og om det vekker nysgjerrighet rommer filmklubbforbundets katalog et eklektisk utvalg skatter å bli både svimmel og fasinert av. Vår praktikant Amalie Bjerkem kommer her med noen forslag til filmer å vise:
Tusenfrydene (1966) – Regissør Věra Chytilová var en frontfigur innenfor tsjekkisk nybølgefilm. Tusenfrydene var hennes store gjennombruddsfilm, og sikret henne internasjonal anerkjennelse så vel som syv års karantene fra å lage film på hjemmebane. Denne anarkistiske opprørskomedien åpner med dialog mellom to navnløse kvinner som erklærer at verden er pill råtten, altså kan de like så godt være det selv. Resten av filmen er en eneste lang danse macabre hvor de to protagonistene destruerer alt i sine omgivelser, seg selv inkludert. Resultatet er like vemmelig som det er estetisk. I kontekst av nasjonal hungersnød provoserte filmen særlig med sine endeløse fråtsescener.
I et mylder av mønster og sterke farger presenteres en handlingslinje av lite kronologi, hvor de to antiheltene vandrer gjennom en verden av tilsynelatende overflod, tråkker ned staselig dekkede festbord og forspiser seg på restaurantmat betalt av eldre velgjørere, som de forlater så straks måltidet er slutt.
Faust (1994) – Jan Švankmajer er kanskje mest kjent for sine groteske og surrealistiske stop-motion filmer som har inspirert generasjoner av animatører, fra Terry Gilliam til Tim Burton og Wes Anderson. Faust er en av hans mest berømte langfilmer, hvor Švankmajer blander menneskelig skuespill med stop-motion-teknikk, og sentraleuropeisk tradisjon for marionette-spill.
Handlingen er regissørens egen surrealist-fortolkning av det det opprinnelige folkesagnet, fritt inspirert av Marlowe og Goethes dramatiske gjengivelser. Sistnevnte får en nokså direkte betydning som en slags inngangsportal til en surrealistisk verden, etter at en vilkårlig kontorarbeider mottar et mystisk kart fra to menn han møter på gata, og som leder han til bortgjemte kulisser hvor han finner Goethes Faust. Når forestillingen plutselig begynner, oppdager han på kafkask vis at han selv har hovedrollen.
Nattens diamanter (1964) – Debutfilmen til regissør Jan Němec, delvis basert på den selvbiografiske fortellingen til Arnošt Lustig. Filmen følger flukten til to gutter som forsøker å rømme fra et tog som skal ta dem til en konsentrasjonsleir, mens de forfølges av slovenske nazister. Der den klassiske etterkrigsfilmen gjerne forteller historien før eller etter en pågripelse, er Nattens diamanter en eneste lang fluktscene.
Historien serveres fragmentarisk, og fra flyktningenes eget perspektiv, der virkeligheten er så dypt sammenvevd med guttenes febersyke vrangforestillinger at det er umulig å skille sannhet fra hallusinasjoner. Et kraftfullt virkemiddel som skaper en utmattende følelse av at jakten varer evig. Og mens de unge guttene løper for livet, er forfølgerne en gruppe av treige, gamle menn, som oppfører seg som et pensjonistlag på viltjakt.
The Fabulous Baron Munchausen (1962) – Dette er en av de mest bisarre eventyrfilmene til den berømte animatøren Karel Zeman. Filmen kombinerer live-action skuespill med ulike former for animasjon, og forteller en fantastisk fortelling inspirert av historiene om Baron Munchausen. Fortellingen åpner med det som etter sigende er menneskehetens første månelanding. Men så viser det seg at Baron Munchausen allerede har vært der, og det i godt selskap med flere av karakterene fra Jules Vernes «From the earth to the Moon». Baronen tilbyr en forvirret astronaut skyss tilbake til jorda, i sitt hestetrukne skip. Hjemferden går imidlertid ikke helt etter planen, men havner heller på ganske fantastiske veier.
Valerie og miraklenes uke (1970) – En vakker og uhyggelig fantasy-horror regissert av Jaromil Jireš, og med manus av Ester Krumbachová (som også var med på produksjonen av Tusenfrydene). Historien handler om 13 år gamle Valerie, som forsøker å orientere seg i en surrealistisk drømmeverden som ligner en slags gotisk marerittutgave av Alice sitt eventyrland. Handlingen utspiller seg i middelalderske omgivelser, midt i et karnevalistisk bryllup som byr både på kaos og fortryllelse. Men farer lurer i alle hjørner, og en ordentlig skummel skikkelse lusker rundt i folkemengden, forkledd i mørk kappe og med en teatermaske som skjuler en nosferatisk tanngard.
